Ny Blogg

Legger inn Link til ny blogg her, bare trykk på linken, så håper jeg at den dukker opp.  Mulig man må kopiere inn det nedenfor i nettleseren. 

http://kjettorpfevang.blogspot.com/

Håper du får det til å virke Tante Kirsten :) 

hvis ikke er mailen min: birgitte_fevang@hotmail.com

Høydepunkter fra vår fantastiske tur til Indonesia!

Tenkte det var på sin plass med en liten/lang oppsumering av Indonesia.
Jakarta: et monument, tuc tuc turer, pizzahut og Atlantic hotel. Og sist men ikke minst må man ikke glemme vår gode venn immamen, som vekket oss hver morgen sånn i fem tiden, nok til å få vår første latterkrampe for dagen.
Yogiakarta: Koselig by, sykkeltaxi, forelesninger(med varierende kvalitet),lokalbussen, tempel turer, merapi tur uten soloppgang og utsikt til vulkanen, prambanan guest house (vårt kjære hjem for fire uker) og sist men ikke minst det norske hus og pizzafest med ambassadøren.

Bali: MAS, turister, hard rock cafe, en stygg strand og bursdagsfeiring. Dette gjelder vel å merke ikke for HELE Bali, men for Kuta beach, ikke dra dit er min anbefaling. Sikkert mange andre fine plasser på Bali.

Lombok: Hvor begynner man, tenker jeg oppsumerer alle plassene vi besøkte.
Lombok betyr først og fremst feltarbeid ,intervjuer, tolker og ikke ferie, eller kanskje litt?

Mataram (hovedstaden på Lombok): Pizzahut + Delicio (en resturant ved kjøpestentere)+ matbuttikken på senteret+kaos trafikk med livet som innsats.
Mangsit: kjempe koselig, stille og rolig og fin strand å gå tur på.
Monky forest på vei til Senaru= rasteplass med utsikt
Senaru og Surandai= abosulutt ingenting å gjøre. Og det var skrekkelig kaldt i Senaru om kvelden..
Tettebatu: Give me a pen, merkelige hotell ansatte og en hyggelig cafe med morsome postkort
Kuta: Nydelig sted, flotte strender og moped utflukter.
Sengol: hmmmm.... hyggelige mennesker og folk som ikke hadde sett turister
Gili Trawangan: Paradis;) flotte streder og SOL!!!

Oppsumeringer av hoteller på Lombok:
Mataram 1st: Greit, reint, deilige senger. Grei frokost. Ingen andre gjester og et skitten basseng. Og ja husdyrene våre gerd-åse og Bjarne (to katter) navnene ble gitt av Kine, som forøvrig lagde navn til alle dyrene vi så.
2nd: Herta Yoga; fyrer som subber hvor enn de går. Reint sengetøy, men resten skittent. Deilige senger;) det eneste posetive med stedet.
2rd: Kathinka hotel; ÆSJ. Ingen dusj, skitten, ekkel frokost og vifte som nesten ikke funket. Skrekkelig varmt!
4rd: Mataram Hotell; Perfekt. Deilige senger, reint. Store rom. Hyggelig personale. Fint bad med dusj og vestlig toallett som virker;)
Santai beach inn, Mangsit: veldig koselige bungalower ved stranden. Eneste minus var mye dyr , blant annet digre edderkopper. Posetivt: koselig middagssted og hengekøyer;)
Homestay i senaru: Greit, uten speil, vonde senger, men veldig god mat.
Hotellet i Tettebatu: Merkelig sammensettning av ansatte, fint sted med utsikt til ris åkerne, gode senger og varmt vann. Hund som spiser opp sko og alt mulig annet.
Surfers inn, Kuta: navnet sier vel alt. Det var veldig fint, med en hel del svensker og australiere. Hyggelig personale, med unntakk av en litt sur type i resepsjonen.
Hotell Suranadi: Møkkete, vonde senger, utrolig varmt og masse hunder.
Blue marlin, Gili T: Reint, gode senger, hyggelig mann i resepsjonen, katter som husdyrr. Kjøleskap og varmt vann;)

Flores: Nydelig sted, masse fin natur, avalappet, rolig trafikk og hygglige mennesker. Ikke mye service på hoteller og resturanter, men ellers veldig flott;) Små flyplasser med kanserlerte flygninger og litt stress....

Andre ting som er verdt å nevne er en melding vi fikk fra vår kjære tolk Adi under en av ukene han jobbet med oss. Det er flere hvor de kommer fra, men denne er sett på som en av de beste, og det sier i grunn alt:
Hi friends, thank you so much, everything must end, but our friendship is more than just golden treasures. We hope that we keep our experience in mind until the following old time, I do miss the time when we were together, it seems to be a dream. Too soon ends….. osv…
Han sparer I allefall ikke på noe…

Gullkorn på turen (kanskje ikke til stor interesse for dere, men morsomt for oss):
Det er veldig mange, men først i Senaru når vi satt og spiste middag kom det en stor hund forbi, eller det var Beate sin oppfattning, Denne hunden viste seg å være en kalv og ikke en hund. Så etter dette har alt som ikke kan idetifiseres med engang blitt en hund. Blant annet ble en øgle i Tettebatu til en hund ( det var min fortjeneste)
Men det skulle også vise seg etter hvert at en hund også kunne bli til andre ting. Sagt på flores, moni av Anja: Se på den lilke grisen der da. Vi (meg og beate): det der er ikke en gris, det er en hund. Sånn kan det gå, vi tror kanksje anja er litt for glad i griser.

Andre ting som har blitt sagt; Mataram hotell etter en uke på gili i regi av Beate; Den doen bare står der. Altså doen sto opp på noe og var veldig hvit, og det syntes beate var veldig spennede. Vi lurte egentlig på om doene hennes pleide å gjøre noe annet enn å bare stå der?? Vi vet ennå ikke svare på dette.
Så var det Anja sin bekymring over vekten på bagasjen før vi reiste til flores, samtalen utspant seg på denne måten;
Anja: skal dere ha på joggesko i morra
Vi: nei
Anja: burde ikke jeg ha det heller da?
Vi: det bestemmer du
Beate: du har jo hatt plass til de i kofferten i dag
Anja: liker ikke at den er så full. Liker å ha litt plass
Anja: .hvis flyet kolapser på midten, vet vi at det er min bagasje.
Beate: Det er jo ikke akkurat sånn at det spiller noen rolle om du har joggeskoene på beina eller om de ligger i kofferten. De veier mye mindre da eller?
Anja: Det tenkte jeg ikke på... hehe...

Som dere skjønner har vi hatt det veldig gøy på tur, kunne sikkert ha oppsumert mye mer enn dette, men det vil nok bare kjede dere og for dere som har gitt opp å lese lenge før dette, er det bare å beklage.

Vil bare til slutt si en stor takk til mitt reisefølge Anja og Beate, super takk for turen, kunne ikke hatt noe bedre reisefølge. Blir rart å komme hjem og ikke se dere hver dag.

Og til dere som har lest bloggen, takk for oppmerksomheten;);) gleder meg til å se dere alle når jeg kommer hjem;)

Kuala Lumpur, Anja og Birgitte på sightseeing i storbyen

Som tittelen tilsier lover det ikke bra. Ingen av oss er spesielt flink til å lese kart, ingen av oss har i grunn klart oss særlig godt alene på denne turen i allefall ikke med engang uten Belta ved vår side (som har vært savnet de siste dagene) Og med Belta værende igjen i Kambodsja fordi Kjetil desverre ble liggende på sykehus en dag ( det går bra med han nå og de er på vei til kuala lumpur og vi gleder oss til å se de igjen)

Det hele startet da vi annkom flyplassen, dette skulle vi klare. Vi kom oss omsider i en taxi som hadde GPS, men når GPS forteller noe helt annet blir det ikke lett, men etter litt rot så kom vi til slutt frem til hotellet. Som er kjempe fint, men der ventet litt mer rot for det vi ikke visste, men vet nå var at Belta (som er betate altså) hadde satt Anja sitt navn på det ene rommet, men alt ordent seg til slutt.
På rommet har vi fint bad, gode senger med dyne (tre mnd siden sist) air con, tv som slår seg på med engang vi putter i nøkkelkortet for å få strøm, kjøleskap og klesskap og to litt ubruklige stoler (ubruklige fordi de bare står der og egentlig ikke kan bli brukt til stort, rommet er ikke så stort) Hotellet har for øvrig 10 etasjer, hvis noen skulle lure på dette og har en veldig hyggelig direktør ;)

Så første morsome historie, den startet i hotellets heis. For å ta det helt fra starten, vi skulle ned å ha oss lunsj og i heisen møtte vi to asiater (muliggens indiske). Han ene virket hyggelig og spurte hvor vi kom fra og hvor lenge vi skulle være her, de helt vanlige spørsmålene. Da vi kom ut av heisen nede spurte han plutselig om vi var gift eller hadde kjærester, jeg skulle selvsag t sagt at vi hadde det, for så kom det mest sjokkerende spørsmålet jeg har hørt på hele denne turen, hvilket rom bor dere på og kan jeg komme? Vi to sto der som to spørsmålstegn og måtte bare le. Vi kommer ennå ikke over hvor brått det spørsmålet kom. For deres opplysning ble mannen veldig lett avslått og han fikk ikke vite hvilket rom vi bodde på....

Dagens andre morsome historie, i allefall for oss rote koppene. Vi skulle etter hvert teste litt ut hva som lå i nærheten av oss og hvor vi var osv... Anja trodde hun hadde funnet ut hvor på kartet vi bodde, og vi tok utgangspunkt for dette. Vi rotet litt, men bestemte oss for å ta railwayen (som undergrunnen i London, bare over byen i stede for under) dette gikk i grunn greit, og vi følte oss veldig flinke. Men så kom problemet, hvor er vi nå og hvor skal vi. Det ble noen spørre runder før vi endte opp på central marked og jeg fikk prøvd ut verdens mest fancy hull i bakken toalett, man kunne til å med flushe, helt faisntert av den doen. Nok om det, det ble en kjap tur innom før vi fant oss en frisør. Planen var nemlig at jeg skulle klippe meg, men bare litt. Må si jeg var litt skeptisk, men vi fikk litt av en frisør time begge to. Det var massage mens de vasket håret, og det var opp til tre stykker om gangen som styrte, og det var sikkert tre runder med føning av håret og så klipp da, til den rette summen av ca 100 kr. Ikke verst! Denne historien slutter med at vi tok en taxi tilbake til hotellet, ikke mer railway på oss.

I dag (lørdag) bestemte vi oss for at nå skulle vi på shopping, og ble enig om et sted vi skulle prøve, dette er virkelig shopping mekka, og kjøpesentrene ligger tett. Og nok en gang skulle vi prøve oss på railwayen, denne gangen har vi merket av på kartet hvor vi egentlig befinner oss, dette er nemlig ikke der Anja trodde vi var (skal ikke si jeg er så mye bedre selv, har ikke peiling). Så med litt bedre utgangspunkt satte vi turen for stasjonen, og denne gangen gikk det strålende bra. Veldig fornøyd. Så vel fremme var det bare å velge og vrake i butikker. Og det var mer enn engang vi gikk oss litt bort inne i de enorme sentrene, vi hadde ikke sjangs til å rekke gjennom halvparten. Men vi fikk shoppet, i allefall jeg... det ble en kjole, en lang topp, skjørt, smykker, og en tynn cardigen. Egentlig alt for mye, men sånn er det når man er kjempe lei av alle klærna man har i sekken. Men nå er i allefall bursdagspengene brukt opp;) Vi fant også noen fantastiske antrekk som ble offer for en god latter i løpet av rundene på kjøpestentert, blant annet en flott jakke med leopard mønster, jakke med pels, kjole med pels, en liten gulltopp, en sølvveske, vinter jakker og alt mulig andre slags stygge ting.
Vel tilbake på hotellet ble det dramatik, doen bestemte seg for å spytte ut en stor mengde med vann, og det hele ble lettere kaotisk. Og hjelp lot vente på seg, det føltes ut som en evighet, men så kom de å stengte igjen, så det ikke fløyt vann overalt, og vi kunne puste lettet ut. I ettertid så tror jeg Anja ikke ønsker å prøve å fikse doen selv... eller hva?

Vi skal avslutte turen med middag på hard rock cafe, enten i dag eller i morra, så er det klart for jakarta på mandag og hjemreise natt til onsdag.

Så fornøyd blir Anja når hun har fått seg en hårklipp

Og så fornøyd ble jeg....

Dere ser kanskje ikke den store forandringen, men jeg merker det...

Anja prøver å unngå vann over hele badet, mens vi venter på hjelp...

Kambodsja

Vi stor koser oss i Kambodsja, selv om formen på enkelte har vært litt opp og ned.

Vi har vært å sett de flotte templene i siem reap, og har i grunn fått nok av templer for en god stund, tror egentlig de fleste av oss har fått oppbrukt kvoten på sightseeing for flere måneder frem i tid. Vi begynner å merke alle sammen at vi i grunn er litt forsynt med å reise og farte rundt, og at det er veldig greit at vi om seks dager setter kursen mot norge igjen.

Men vi fikk oss en elefanttur, og Anja var stor fornøyd, rett og slett for det var det eneste hu ville når vi skulle se templer. Hun er kanskje ikke den som er mest begeistret for tempeler, eller hva? Vi andre var selvsagt også veldig fornøyd med den, og som vår uflaks til sier det, ble det ingen soloppgang ved angkor wat, det var rett og slett for oveskyet. Det ble heller ingen solnedgang, for nok engang syntes skyene det var greit å dekke til sola. Men vi fikk i allefall kommet oss opp tidlig nok (04.30) og vi fikk oss en elefant tur på slutten av dagen.

En annen ting som gjorde tempel turen klokken 0500 om morgene verdt det, var at kjetil dro frem kvikk lunsj. Vi fikk en skikkelig påsketur til Angkor watt med kvikk lunsj. :):)

Ellers har Siem Reap en rekke andre ting å tilby, vi har vært på markeder både på dagen og kvelden, og kjøpt oss masse, litt for mye kanskje? vi lurer på hvordan det går med de 15 kg vi har lov til å ha med oss, litt overvekt? vi håper på det beste, og at det sitter noen snille mennesker i skranken på flyplassen i morra.

Kambodsja er helt fantastisk, jeg skal absolutt tilbake hit en annen gang og reise litt mer rundt. Mennesksene er kjempe hyggelig og det gjøres masse for å gjøre hverdagen bedre til de som bor her. Det er mange fattige, og det finnes egene prosjekter som jobber for gatebarn, mine offere, funksjonshemmede etc... Du kan få massage av blinde, besøke senter for mine offere, være en dag på barnehjem, donnere blod på barnesykehuset, som for øvrig er gratis for alle barn. (anja har gjort dette) og masse mer.

Vi har også leid oss sykler og syklet til byen fra hotellet, det var veldig koselig, inntektene fra sykkelen gikk til barn, husker ikke helt i hvilken forbindelse. jeg er litt glemsk, det går ikke ann å huske alt.

I morgen reiser vi videre til Kuala Lumpur for tre dager i storbyen.

Jeg må også bare nevne at jeg gleder meg til å komme hjem, i dag har jeg hatt lyst på brød med pålegg på. ikke loff med smelta smør og ekkelt syltetøy, men skikkelig brød med brunost, leverpostei, salami, gulost.... (kan jeg få to brødskiver (ferskt brød) med brunost og salami på gardemoen om en uke?)

Fortsatt god påske:)

Phnom Penh, Kambodsja

Vi annkom hovestaden i Kambodsja på torsdag. Det er først hvert å nevne at da vi annkom flyplassen, fant kjetil ut at han ikke lenger hadde lommeboken sin, noe som betydde at den var stjålet. Vi syntes i grunn det var ganske imponerende at han som har vært et døgn i det store utland hadde klart å misste lommeboken, mens vi har vært ute å reist i tre mnd og har kunn mistet en lommekniv (noen syntes det var greit å åpne baggen min på en flyplass og ta den) Etter å ha innstalert oss på et hotell i sentrum, var det klart for å utforske denne storbyen.
På fredag reiste vi for å se på Toul sleng genocide musum, tortur fengselet under pol pot. Det ble et sterk opplevelse for oss alle, der vår guide fortalte oss historier til rommene vi var i og til bildene som hang rundt omkring. Selv om det hele var ganske utrivelig, syntes vi alle at det var viktig å få hvert der, når vi først er i kambodsja.
Ettersom vi i grunn syntes vi kanskje hadde fått nok av elendighet på en dag tok vi turen til det russiske markedet, dette skal være det største og beste markedet i phnom penh. Og visst var det stort, man kunne gå seg vill der inne, men her ble det både sjal, filmer (film kveld, maria?) og masse annet fjas.
Samme dag ble det litt endring i planene ettersom Beate ble syk. Derfor tok jeg og Anja turen til Killing fields, hvor fangene fra fengselet ble sendt for å bli henrettet. Heller ingen hyggelig plass og besøke. Her valgte vi ikke å ta noen guide, tror i grunn det var like så greit.

Dag nr 2 gikk med til elve cruise, veldig koselig og palass besøk. Palass besøket er verdt en historie i seg selv. Det ble etterhvert ganske så morsomt. Altså det er greit at man skal dekke til skuldre og knær, men at man ikke kan dekke til skuldrene med en sjal, finner jeg ganske merkelig. Mulig det er bare er meg som synes dette er rart. Men historien er i allefall slik at jeg ikke kunne ha sjal på meg, så dermed måtte jeg kjøpe meg en kjempe flott stor hvit t-skjortet (den var kjempe fin, og jeg kledde den virkelig). i allefall var dette nok til at de tre andre fikk seg en god latter. T-skjorten ble etter palass besøket donert bort til en hyggelig mann på utsiden, som var veldig glad for en ny t-skjorte, tror kanskje den passet bedre til han enn til meg. palasset var forøvrig veldig fint det og....

Phnom Penh er preget av en del barn som går rundt å selger bøker. Antageligvis får de ingen av pengene selv, så vi har heller valgt å gi bort vann og mat til ungene.

Dag 3, tidens morsomste buss tur til siem reap fant sted. Altså i dag! Det morsome er egentlig toalett besøk. men først litt annet...
Vi ble hentet ved hotellet og kjørt til bussen. Bussen endte opp med å være veldig fin. god plass til beina, store, ganske myke seter, air con og mat.
Etter noen timer i bussen, stoppet vi for noe...tror kanskje det var for å kjøpe lunsj eller gå på do. Ikke helt sikker. Men her var det uansett lettere kaos. Det var veldig mange barn som skulle selge oss ananas, mango og bananer. og vi ville i grunn ikke ha noe av det. men når det plutselig står 10 unger rundt deg, hva gjør du. Kjøper en pose bananer, en pose ananas og en pose mango av tre stykker som står nærmest deg. Det vi kanskje skulle ha gjort var å ha løpt inn på bussen igjen. Det er nemlig ikke sånn at man kan bare kjøpe av tre da vill alle de andre at du skal kjøpe av dem også, men det går desverre ikke. men det ble litt utdeling av litt små penger, selv om man i grunn ikke skal gjøre det heller, men det er ingen av oss som har sammvittighet til å la være. Så vi hadde frukt fest på bussen etterpå.
Når vi hadde forlatt plassen fikk vi vite at denne plassen ble kalt spiderville, fordi edderkopper var en delikatese. Jeg og Anja var veldig glad for at vi ikke visste noe om dette før etter at vi hadde reist derfra.
Så hovedatraksjonen på bussen, bussens toalett. Den var altså så liten så det er vanskelig å forestille seg. Hadde jeg vært ca 120 haddde jeg kanskje kunne stått oppreist. Det hele ble ganske så komplisert, særlig for en på 170. Og når man kjører på en litt dårlig vei, er det ikke så greit. Men må man så må man... ellers så fikk både jeg og Anja vår dose med oppmerksomhet under det do besøket. Tror i grunn ikke det var så mange som ikke visste at vi to hadde vært på do. Moro var det i allefall!

Nå bor vi på et hotell litt uten for sentrum i siem reap, hvor hotellet eies av noen norske, så derfor er det også en del nordmenn her. Helt sært å snakke norsk til andre enn oss. En annen ting som er ganske merkelig er at her kjører de plutselig på høyre siden av veien, og jeg vil at de skal kjøre på venstre. Så jeg tror ikke jeg skal kjøre bil med engang jeg kommer hjem. og sist men ikke minst rommene har et flott bad med dusj kabinett.... :D:D

Det er forøvrig hvert å nevne at jeg og Anja nå fungerer som et eldre ektepar, med fellesøknomi og felles myggspray. Vi lurer i grunn på hvordan det skal gå når vi kommer hjem til Norge!

I morgen skal vi ha soloppgang tur til Angkor Wat og evt en solnedgangstur med elefant. Vi får se hva dagen bringer.

ha en riktig god påske:)

Bangkok!

Mulighetens by. Her har de det aller meste man kunne tenke seg. I allefall når man har vært i indonesia i tre mnd.
Først og fremst er det verdt å starte med det fantastiske hotellet vi bor på. Her er det så fint at vi har tre gulv (tre mnd siden sist jeg så det) det er panel på veggene (er i grunn tre mnd siden sist det og), det er gode senger, morgenkåpe i skapet, såpe og shampo på badet, det er en do som den går ann å dra ned i, det dusj med varmt vann og trykk, det er reint her, det er STORT speil og kjøleskap. Man kan ikke få det bedre!!! Og sist men ikke minst, vi har en fantastisk frokost buffe her og svømmebasseng på taket. Og så når man har fått salt sild, kan det ikke bli noe bedre.. mangler kanskje en brødskive med brunost på.... (ønskes på gardemoen den 15 april, sånn ca 2200)
.... men i tillegg kan bangkok tilby oss starbucks,7eleven, pepsi, engelske aviser og engelske kanaler med nytheter på tven, det kan ikke bli bedre enn dette. Det er da man skjønner man har vært lenge på tur.

Bangkok sånn ellers her helt topp, mange synes nok det er masete, men jeg synes det er ganske så greit. Vi har vært å sett på et stort tempel, sett det store palaset, Anja og Beate har blitt lurt til å mate duer. Vi har også selvsagt fått tid til litt shopping, det ble t.o.m en ny ola bukse til 150 kr, men jeg må si det var merkelig å se seg selv med ola bukse etter tre mnd uten, hehe. I tillegg fant vi en utrolig morsom butikk med alt mulig ting man kunne tenke seg, og kanskje ikke tenke seg? Anja kjøpte seg en grise te kanne, den er utrolig fin og morsom, men spørsmålet er bare hvordan få plass i bagasjen, men satser på at alt slikt ordner seg til slutt.

I dag har vi også fått vært på en liten båttur på elva, fikk sett masse fine hus og veldig deilig å komme litt bort fra eksosen i byen.

I morgen setter vi kursen for kambodsja og blir der i 8 dager.

Ps, hvis noen har lyst til å kjøpe påske marsipan til meg, blir jeg veldig glad...


Så glad blir man når man får Salt Sild fra Norge, når
man er i Bangkok:):) (takk kjetil)
se på det fine hotellrommet også....

Flores

Vi startet med tur opp på Kelimutu. Her er jeg foran to av innsjøene.


En vulkan.

Det ble mye kort spill på flores. Her holder vi på med en runde med krig, og beate er litt lettere nervøs...

og når man er vant til 40+++ og det plutselig blir 15++ må man rett og slett ta på seg alt man har for å ikke fryse. men vi frøys likevel...

Så var det båttur. her ved soloppgang.

anja og meg på båten

De farlige komodo dragons


og enda en...


her er vi på flyplassen i labuan bajo, dette var før vi fikk vite at det ikke gikk noe fly.

En fantastisk uke på Flores!

Det har blitt en stund siden sist...
Den siste uken har vi tilbrakt på øye Flores.
Skal ta dette helt fra begynnelsen, så ingen føler at det har gått glipp av noe som hels ettersom jeg ikke har hatt tilgang på internett på en uke.
Lørdagen reiste vi til Ende, flores via Bali. Denne turen gikk fint, med kun litt forsinkelser. Vel fremme i Ende, møter oss en liten flyplass hvor bagasje utleveringen kun er en liten disk for det blir kamp om plassen for å få bagasjen sin. Etter litt dytting så har vi alle tre fått hver vår bagasje, da er det bare å finne noen som kan kjøre oss til Moni. Dette viser seg og ikke blir noe som helst problem. Vi henger oss på et tysk par og får en felles bil til en ok pris. Turen tar ca to timer, noe mindere og.
Vi ankommer Moni og etter litt om og menn får vi sjåføren til å kjøre oss til Palm bungalows som tilhører robert. Dette var en anbefaling fra de andre jentene. og vi synes det i grunn var veldig greit å følge deres anbefalinger.
Vel på plass begynte ting å lysne for oss for der møtte vi den fantastiske Gregorius. Han kunne kjøre oss til en resturant så vi fikk oss litt mat etter en svært lang dag, og i tillegg kunne han kjøre oss til kelimutu.
så klokken 04.00 dagen etter, dro vi på ferden opp til de tre innsjøene på kelimutu. Vi fikk t.o.m med oss soloppgang. Det er ikke verst, etter vår tidligere uflaks med slike turer. Det var en magisk stemning oppe på toppen med utsikt over insjøene som stadig skifter farge. Den ene var turkis aktig, den andre litt ubestemlig farge, i grunn litt vanskelig å si hva det skulle være, og den tredje var litt brun aktig og i grunn litt kjip i forhold til de to andre, men flott likevel.
Resten av den dagen gikk med til å slappe av og lade opp til en lang biltur dagen etter.

Vi fikk nemlig Gregorius til å kjøre oss over to dager. første delen av turen gikk fra Moni til Bajawa hvor vi kun overnattet en natt og besøkte et hot spring. Veldig spesielt, med kjempe varmt vann som visstnok kom fra vulkanen.
Tidlig nesten morgen var det videre til Labuan Bajo, denne turen tok 10 timer og det ble litt stopp på veien for tisse pauser og bilde pauser.

Når vi ankom Labuan Bajo hadde Gregorius også fikset to dagersbåt tur for oss. Men først ble det en orienteringsdag og lese dag. Veldig deilig å slippe å kjøre bil.
Torsdag morgen bar det ned på havna for å dra på båttur. Der ble vi møtt av kapteinen, kokken og altmulig mannen (han vasket stadig vekk) Så bar det av sted, først med kurs for Rinka, som er en del av komodo nasjonalpark, hvor de mye omtalte Komodo dragons holder til. Nervene var i høyspent når vi ankom øya, etter flere skrekk historier fra andre turister dagen før. Disse dyrene er nemlig ikke å spøke med. De er kjøttetere og kan lukte ting på 8km avstand. og de kan blir opp til 3 og en halv meter. De er rett og slett som en kjempe diger øgle, bare mye mye ekklere. Jeg synes i grunn det hele var ganske skummelt, og i tilegg kan de lukte blod. så hvis du har en kutt på beine, kan du ha et problem. Men vi kom oss levende ut av det, kanskje de ikke var så sultene denne dagen?
Turen gikk deretter videre etter en fantastisk god lunsj. Merkelig hvor mange fasiliteter denne båten hadde, vi ble stadig overasket. Det ene etter det andre dukket opp. Etter en liten runde i vannet, dukket plutselig en bøtte med fersk vann opp, skal dere dusje spurte de oss. ja, klart det, båten hadde dusj den. en bøtte med en mindre bøtte til å skylde over seg fersk vann. ikke verst, vi var imponert.

Natten ble tilbrakt på dekk under nesten åpen himmel... Rett ved øya med masse flaggermus. STORE flaggermus. Det var veldig spennende å sitte å se på de store flagermusene, som så ut som fulger fly over oss og inn til øya for å finne seg mat.
Vi våknet opp til en nydelig soloppgang, og etter frokost bar det til komodo for å se mere komodo dragons, disse var enda større enn på rinka, men stemningen var ikke så nervøst som dagen før. Selv om vi visste at det noen dager før vi var der at en mann hadde blitt drept av en disse store dyrene.
Resten av dagen ble også brukt til å se på manta (store rokker) vi så en del fra båten, men da vi selv kom oss ut i vannet, var de forsvunnet, men det var en del finne fikser der om ikke annet. noen var mer skuffet over dette enn andre. Jeg selv synes det i grunn var like greit at vi ikke skulle bade med disse store rokkene.
Etter hvert bar det tilbake til fastlandet igjen, etter to dagers båttur.

Lørdag var det meningen at vi skulle fly fra Labuan Bajo til Bali og deretter videre til Jakarta. vi reiste til flyplassen i god tid, og var veldig klarer for Jakarta med shopping, interentt og gode senger, men neida... det skulle vise seg at det ikke lot seg gjøre denne dagen. Flyet var kanserlert, eller skulle det egentlig kommet noe fly i det hele tatt. Dette er heller uvisst. Det var uansett ingen mulighet for å komme seg til Bali eller jakarta denne dagen, det var fullt på de to flyene som etter hvert tok av uten oss. Vi var en gjeng på rundt 9 stk som var like frustert, hva gjør vi nå. Det kunne kanskje være en mulighet for et fly på mandag, men dette var veldig kanskje. Og gutta bak skranken var ikke spesielt villig til å hjelpe til med noe som helst. vi fikk i allefall erfare hvordan byråkratiet i indonesia fungerer.

Etter noen timer med stress og tanker om båt, som skulle ta oss 50 timer osv..bare for at vi skulle ha en sjangs for å rekke flyet til bangkok på mandag. Men til slutt fikset alt seg til slutt. vi fikk billetter til dagen etter, søndag. Fantastisk! for en herlig følelse. men likevel var det ingen av oss som turte helt å stole på det hele. Så søndag bar det igjen til flyplasse, vi prøver igjen. Etter venting og venting fikk vi sjekket inn og da flyet kom og tok av, var det tre veldig fornøyde jenter om bord på flyet. Vel i Bali skaffet vi oss billetter videre til Jakarta. og her sitter vi nå.
I morra går turen videre til Bangkok og påskeferien venter. og vi gleder oss til Salt sild og knott (eller hva anja) altså kjæresten til Beate(belta) kommer og har med seg godterier til oss, og sånn som vi gleder oss til det og frokost buffe nå.

Ha det fint så lenge...

Rundt omkring!

Trenger du Bensin, er det aldri langt unna...


Trillinger? Det var overhode ikke planlagt for dere som tror det, en ren tilfeldighet...
Dette er forresten i en Hindu tempel i Suranadi, saa aa si det eneste som var der...


Her Sitter hele gjengen aa fjerner prisen paa alle tingene vi kjopte til ungene.


Beate spiller fire paa rad...


Her er en del av guttene som er med paa aa bygge sin egen skole.


Gili Trawangan:)


Vaare husdyr paa Gili, veldig koselig.


Snorkle tur, og slik ser det ut...


Og til slutt solnedgang paa Gili.

Fornoyde og glade unger!

Liten oppdatering. Paa tirsdag var vi aa leverte fra oss ting til ungene som bygger skole og hjem til seg selv. Vi hadde med oss Kler, skrivesaker, boker, fotballer, spill (sjakk og fire paa rad) og badminton. Vi ble mott av nesten alle guttene som beskjedene satte seg ned i den ene enden av mosken. Saa ble det utdeling av t-skjorter, shortser, skrivesaker osv...
Men det var forst da vi fem jentene satte i gang aa spille badminton og fotball inne i mosken at det ble liviglig i leiren. Det var hoy aktivitet i rundt en time hvor det floy fotballer og fjer baller rundt omkring. Mens noen fikk seg en skikkelig trim, ble andre sittene aa tegne og vise frem hvordan man spiller fire paa rad. Alt i alt var det et vellykket prosjekt. Nok en gang en STOR takk til familiene vaare hjemme som har gitt oss penger til prosjektet. Tok masse bilder, men pga fantastisk tregt nett saa maa dere nok vente litt paa aa se dem, men skal prove meg igjen saa fort jeg setter meg paa det traalose nette.

Ellers har vi naa kommet oss til Gilli Trawangan, her er det kjempe flott og paa denne kanskje litt ode oya har de det meste. Internett, heste trasport, sykkler til utleie, baat turer, mexicans mat og en irsk bar og resturant. Det er ikke verst bare det, og saa skader det ikke at de har fantastisk fine strender her og i tillegg kan man faa magic mushroom (one ticket to the moon), grunnen til dette er vel helst fordi det ikke finnes Politi her, ettersom dette er dop. (slapp av ingen oss har noen gang planer om aa prove dette, det er bare litt morsomt at de har skilt med dette) Her skal vi kose oss en droy uke frem til 20 mars:) De andre som har vert aa hatt feltarbeid paa Flores tar ogsaa turen hit til uka, saa da blir vi kanskje alle 10 samlet igjen:)
Den 21 mars reiser vi til Flores, for aa besoke Komodo og Kelimutu. Den 28 tar vi turen til Jakarta (vaar favoritt by, eller ikke....det er heldigvis bare til den 30). Deretter folger Bangkok den 30 mars, med frokost buffe, som vi drommer etter om dagen. saa er det kambodsja den 2 april og deretter Kuala Lumpur 10 april. Jakarta den 13 april og til slutt norge via Dubai og London den 15 april. (fornoyd naa mamma?)

Naa skal jeg snart gaa aa finne veien til stranda....

Rundt omkring på Lombok

Her er noen bilder rundt omkring fra feltarbeidet på Lombok. det får være med disse for nå. har ikke den raskeste internett forbindelsen, og en data som henger seg opp og synes det er veldig greit å skrive masse z etter hverandere mitt inne i teksten min, så det er litt slitsomt å skrive.

Når vi startet på rundturen vår og reiste mot Senaru i nord, kjørte vi innom en Monky forest. og fikk gitt apene bananer, eple og peanøtter. det var veldig gøy:)

Her er noen unger i en tradisjonel landsby vi besøkte i nord lombok. den het segenter. og her hadde de svært lite vann og klarte seg så vidt på det lille de hadde. i tørke tiden, hendte det at de ikke badet på en uke pga lite vann. Disse hadde ingen kontakt med myndighetene.

Høy aktivitet etter et av intervjuene ute i risåkerne i Tetebatu.

her hadde de forøvrig mer enn nok vann og det foregikk ikke ulovelig hogst fikk vi vite.

Mens vi var i Tetebatu som ligger på øst siden. på undersiden av Rinjani. Vi gikk for å se den mye omtalte fossen Juruk manis. og det var kjempe flott og så fikk vi endelig vært inne i nasjonalparken vi skriver om og regnskogen fikk vi da også sett. vi møtte også en skogvokter på veien og fikk et intervju med han. vi var utrolig heldig med den. Tolken vår og kameraten var forressten helt utslitt etter de 4 timene vi gikk frem og tilbake for å se fossen;)

Denne tror jeg det er få som har lyst til å ha besøk av i senga si. Det var omtrent slik størrelse på den edderkoppen Anja var så heldig å få besøk av i senga si da vi var på Mangsit for noen uker siden.

Her er jeg med utsikten over Kuta som ble vårt nest siste stoppested på rundturen vår. Det var veldig flott der. og vi koste oss masse. vi gjorde ingen intervjuer i Kuta, men i sengol som ligger litt nord for Kuta og i central Lombok.

Det siste stoppe stedet vårt ble Suranadi, hvor det egentlig ikke var skrekkelig mye å se annet enn et hindu tempel og et skogsområde med aper og det skulle visst være slanger der og, men de så vi ikke noe til, og det var vel i grunn like greit. Vi var bare her to netter.

så nå er vi tilbake i Mataram og skal være her noen dager, evt frem til torsdag for å gjøre ferdig feltarbeidet. Vi regner med at vi har noen få intervjuer igjen. Det skal vi veldig deilig å bli ferdig med intervjuene og kun konsentere seg om oppgave skrivingen.

Så skal vi reise til Gilli for en uke eller noe sånt før vi tar ferie med En uke på flores og to uker rundt i asia. Gleder oss veldig til ferie og kanskje også til å bli ferdig med Indoensia. Det er i dag bare tre uker igjen av Indoensia oppholdet og vi har på dagen i dag vært her i akkurat 2 mnd. Det har gått veldig fort og vi prøver selv om vi lengter hjem til ting å nyte den siste tiden.

Håper alt er bra med dere hjemme. :)

ps, i dag har vi vært på shopping og handlet masse klær til barna på den skolen vi har bestem oss for å støtte. vi skal prøve å få handlet litt kladdebøker og penner og litt fotballer litt senere. og så håper vi på å reise opp til dem på mandag ettermiddag eller tirsdag ettermiddag, alt ettersom når vi skal ha intervjuer.

Tidenes Utflukt!

Paa lørdag bestemte vi oss for å endelig teste ut å kjøre moped. (dette har vi snakket om siden før vi reiste hjemmefra, egentlig før jul også ) De har utleie på hotellet og fikk leie to mopeder, jeg og anja skulle kjøre, mens Beate skulle sitte bak på med en av oss.

Det hele startet med at vi fikk en inføring i hvordan dette funket, ikke at det var så vanskelig, men det var tross alt ingen av oss som noen gang hadde kjørt moped før. Det skal sies at dette var med automatgir, veldig greit.

Jeg og Anja tok en prøve tur, en liten bit bort i gata og tilbake igjen, noe som inneholdt å snu også(og det er i grunn ikke så lett, de ble en runde ute på gresset rundt en stolpe for å få det til) Før vi i det hele tatt hadde kommet oss ut på veien kunne det hele gått ganske galt. Særlig når man presterer å gasse i stede for å bremse og ikke er helt sikker på hvilken side av veien som er den riktige siden (eller hva Anja). Etter den lille prøve runden vår var jeg ganske så skeptisk til det hele, men tenkte at dette skal vi klare. Den kunne da ærlig talt ikke være så vanskelig...

Når vi endelig alle sammen hadde fått hver vår hjelm (de er nemlig ikke så nøye på dette her, det finnes ikke politi sier de. Så selv om du ikke har lappen, kan du likevel kjøre) var vi klare for tur. Vi kjørte først til en strand som vi hadde blitt anbefalt. På turen bort til den stranda hadde jeg Beate bak på, og det gikk bedre og bedre etterhvert. Og etter en stund økte også farten opp til 40 km/t. Nå ler dere sikkert, men seriøst det var fort nok for min del og særlig på disse veiene(veiene har noe variert standard). Vi kom oss frem til en kjempe fin strand, vi trodde vi hadde sett det fineste av Lombok, men denne stranda var finnere enn kuta. Her koste vi oss nesten helt alene i flere timer. Så var det tid for lunsj. Lunsjen ble inntatt på en kjempe fin resturant på toppen av den første fjelltoppen rett her ved kuta. Der var det flott utsikt ned mot kura, akkurat som et postkort og selvsagt veldig god mat, absoultt å anbefale hvis noen en gang skulle ta turen hit.

Etter vår lille lunsj (som egentlig ikke var så liten, vi var ganske så mette etter et stort stykke med brownie til dessert) tok vi turen til andre siden av kuta hvor vi fant en hotel på stranda, det er ikke så vanlig her, bortsett fra oppe i sengigi område, hvor de fleste tursitene tar turen. Men vi fant en flott strand der og, den var enda finere enn den forrige og selv mauritius kan ikke konkurrere med den plassen. Det var ikke et eneste menneske der og hvit sand og klart vann. Der ble det selvsagt photosession, akkurat som mange andre plasser den dagen. Men dit er det allerede bestemt at vi skal tilbake en dag.

Altså etter en litt ekkel start på å kjøre moped, ordnet alt seg til slutt og vi hadde det veldig gøy der vi kjørte rundt. Det var i grunn ikke så vanskelig. Beate hadde også helt topp med å sitte bak på både meg og Anja. Tror ikke jeg hadde stolt helt på sitte bak på noen som aldri hadde kjørt eller tatt i en moped før, så jeg tar av meg hatten for deg Beate;)

Ellers så har vi forsatt på intervjuene, denne gangen i sengol, som ikke ligger så langt unna her, så vi skal forsette å bo på den flotte plassen en god stund til, frem til torsdag. Vi skal skrive i dag og paa en liten utflukt igjen i morra, haaper vi.

Vi har også funnet ut at vi egentlig har skrekkelig god tid, så noen ekstra fri dager skader sikkert ikke.

Håper alt er bra med dere alle.

ps, det blir skottland neste aar paa meg, fikk vite det i dag:D:D Statsvitenskap i skottland tror jeg slettes ikke blir saa dumt:)

Ting skjer og det gaar fremover:)

Ja, naa er vi igjen paa en litt mer sivilisert plass. nemlig helt i sor lombok paa kuta. Forst maa jeg bare si at det er utrolig fint her, saa hvis noen har planer om en tur til Indonesia, er dette virkelig plassen og reise til. Flotte strender med deilig klart vann og hvit sand. Det er ikke dumt i allefall og det kjennes slettes ikke vondt ut og her skal vi vere i en uke:)

Nok om denne fine plassen, vi har altsaa reist rundt litt. Forst var vi tre dager i senaru, der hadde vi verken mobil dekning eller internett. og vi hadde heller ingen dusj og speil kunne vi dromme lenge etter, men saa utrlolig flott det var der oppe i fjellene og deilig temperatur. De stakkars tolkene vaare syntes det ble litt for kaldt og jeg maatte laane bort flis jakka mi til Oki. Det var egentlig som en veldig fin norsk sommer der oppe. Der fikk vi snakket med lokale i en traditional village som laa ved siden av trakking senteret til Rinjai nasjonalpark, vi snakket ogsaa med de som jobbet paa senteret og med en del lokale i gaten som jobbet som guider opp til Rinjani. I senaru var de avhenige av turistene, saa i lav sesongen naar parken er stengt hadde de fleste i landsbyen ingen jobb.

videre reiste vi til undersiden av Rinjani, der juruk manis waterfall ligger. Vi bestemte oss for aa bo i byen Tetebatu for der var det noen greie hoteller og vi var i grunn lei av homstays. Vi smilte fra ore til ore naa vi saa det hotell rommet og kunne overhode ikke klage paa den standarden. i tillegg hadde vi nesten hele hotellet for oss selv. Det mest morsome her var vel de meget orginale typene som jobbet paa hotellet. vi hadde en fyr som jeg ikke er sikker paa hva egentlig drev med, men han skulle ha oss til aa bruke bilen til vennen hans naar vi skulle reise til kuta, men da vi maate fortelle at vaar venn (tolken vaar Adi) hadde fikset bil til oss, han ble meget skuffet og maste paa oss i flere dager: if your friend not coming with the car, you go with my friend?yes?
saa hadde vi garnteren som hadde det med aa jage bort hundene for oss og snakket til oss paa indonesisk og tro at vi skjonte alt han sa. Jeg har laert meg noen ord, men saa mye kan jeg ikke. jeg bare smilte og tok tommlene opp, og mannen var fornoyd med det han.
saa var det sikkerthetsvakten da, han fantes overhode ikke skummel og var foroverig han som fulgte oss til fossen. han gikk rundt om kvelden med en STOR lommelykt og tok jobben sin veldig seriost, og passet selvsagt godt paa oss:)
I tetebatu ble det mange intervjuer, og det var veldig spennende og veldig bra aa faa snakket med mange, i tillegg snakket vi med skogvokter som vi motte paa helt tilfeldig. Kjempe bra for oppgaven;)

vi har altsaa vert inne i nasjonalparken og i regnskogen og sett paa en utrolig fin foss, selv vi ble imponert over den. det var veldig eksotisk;) Adi og vennen hans ble meget slitene etter enn 5 timer lang ga tur, hehe.
ellers hadde vi i tetebatu en kompis i hunden boris, som passet godt paa oss, den var veldig fin:) saa hadde vi enn saan ca 10 frosker paa besok paa badet eller paa rommet i lopet av de dagene vi var der. paa naa verende tidspunk kan jeg fortsatt ikke fatte helt hvordan de kom seg inn, men jeg gaar ut fra at de kom seg under sprekken paa dora eller noe saant, men det ble altsaa noen kvelder med froske jakt, hehe. men det er jo ikke det verste aa ha paa rommet, det er mye verre med edderkopper. De kan bare holde seg unna.
Vi har forovrig kommet med konklusjonen at jeg og Anja tiltrekker oss en mengde dyr, siden det er bare vaart rom som faar besok av dyr. Vi har hatt utallige maur invasjoner (hadde en i dag tidlig og, alt for tidlig og) , edderkopper i mange slags storrelser (og da blir det lettere panikk i leieren) og frosker. naa er jeg spent paa hva vi faar besok av her paa kuta. (jeg lover aa holde dere oppdatert paa den fronten) og ja vi hadde forresten en kakkerlakk i yogya, men det er saa lenge siden.

Ellers har pcen min streiket fullstendig, og er ikke lenger brukbar. jeg er ingen data ekspert og har ikke peil paa hvorfor den oppforer seg paa denne maaten, men det er overhode ikke frisk om dagen, saa det er bare aa beklage at det nok ikke blir noen bilder paa bloggen for jeg kommer hjem til norge i april.

jeg har heller ikke telefon forbindelse her paa Kuta, saa dere som skal ha tak i meg faar holde dere til facebook og mail eller kommentarer paa bloggen er ogsaa altid hyggelig:)

Jeg vil ogsaa takke dere som har satt inn penger paa kontoen min til prosjektet til Adi (vaar tolk) , naa skal vi kjope masse leker, boker og klaer om noen uker. det er fortsatt mulig aa sette inn penger paa kontoen min, barna blir nok kjempe glade for alt jeg kan kjope for de pengene:):)

Naa skal jeg avslutt for denne gangen og haaper at dere ikke lenger snor bort hjemme:)

Hilsen en veldig fornoyd Birgitte paa kuta, Lombok

De forste intervjuene og mote med lokale:)

Naa har vi allefall kommet oss i gang, har hatt to intervjuer allerde, og det gaar overraskende bra. I gaar hadde vi et mote med hovedkontoret for Rinjani nasjonalpark, det gikk delevis greit, litt rart aa snakke gjennom tolk, men det gaar sikkert enda bedre naar vi faar litt mer trening og kanskje med litt mindre folk i rommet ville ha hjulpet.
Videre i gaar reiste vi opp til en landsby som ikke ligger saa langt fra mataram, der besokte vi en organisasjon som en av vaare tolker er med paa. de bygger for tiden skole for foreledrelose barn, slik at de skal faa et nettverk og en utdannelse. Ungene er selv med paa aa bygge skolen og trenger det aller meste. Saa vi har dermed bestemt oss for aa hjelpe litt til, med aa kjope inn t-skjorter, boker, mat som ris og sukker og fotballer og evt andre leker. Dette skal vi fikse etter at vi har vert paa vaar lille rundtur rundt paa oya. Saa hvis noen av dere har onske om aa stotte dette, saa skal jeg gledelig kjope ting for pengene aa gi det til dette prosjektet og ungene vi motte. det er i allt 25 unger involvert i prosjektet. hvis dere onsker aa bidra kan dere gjerne sette inn penger paa kontoen min: 0539 28 90620 . jeg skal ta masse bilder saa dere kan faa se naar jeg kommer hjem.

ellers saa var vi aa snakket med noen lokale som jobbet i en gruve drift, hvor de hogget opp stein og solgte det videre, dette var i den samme landsbyen. disse tjente 6000 rp hver dag, altsaa 4 kr. de var veldig koselige og var veldig villig til aa prate, da fikk vi virkelig provd oss med tolkene ute i felten.

I dag har vi vert paa WWF sitt kontor her i mataram. De har ulike prosjekter rundt om Rinjani nasjonalpark, blant annet av aa plante nye traer og vann ressursser. her paa Lobok holder skogen og vannet rundt rinjani liv i hele oya. og paa noen faa aa har masse skog gaatt tapt og dette jobber wwf for aa forbedre. og myndighetene er ogsaa del i dette.

Naa har vi vaar siste dag i mataram for denne gang, i morgen reiser vi videre. da skal vi til sentaru (tror det skrives slik) i nord, der blir vi en tre dagers tid og skal bo i homestays, saa det blir veldig spennende. Vi har naa ogsaa fikset oss transport, saa naa er det bare aa glede seg. foles ut som vi er skikkelig paa studietur igjen. hehe. Det er det vi maa si til de vi snakker med ogsaa da fordi vi ikke har noen forskningstilatelse.
videre reiser vi videre til andre steder i nord, og deretter rundt vulkanen og til ost og vest lombok og til sor lombok for aa se paa de torre omraadene der.

ellers saa oppforer pcen min seg merkelig, saa hvis noen vet hvorfor musen paa pcen henger seg opp og hvorfor naar jeg skal prove aa se film at den bare blunker hele tiden og jeg da maa trykke esc ogsaa funker det fint. eller delevis fint da. jeg provde aa gaa for at den bare trengte litt hvile, men etter 2 dager hvile, saa er den akkurat like merkelig...hehe. saa hvis noen skulle ha noen ider paa hvordan dette kan fikses, blir det med glede tatt i mot.

tror det er alt for naa, naa skal jeg faa meg noe aa spise:)
haaper alt er bra med alle sammen:)

Bursdag, Lombok og strandliv..

Det er veldig bra å ha bursdag og få servert en slik kake, den
måtte riktig nok deles på, for den var litt for stor for en person.

men den var kjempe god. kaken ble inntatt på hard rock cafe.

og bursdagsbarnet slapp å betale, takk Anja og Beate:):)

Det er ikke hverdag man fyller 23 år,

her er vi fremme på Lombok og Anja og Beate gikk til

innkjøp av bursdagshatter, som alle måtte ha på seg...

her er anja med en av dem:)


Det er ikke dumt å være på feltarbeid når det ser

slik ut:)

bungalowen til meg og Anja, koselig og det lukter

skikkelig telt tur...:)

Senga mi etter at vi hadde edderkopp på rommet,

ingen dyr har adgang her, takk.

Solnedgangen ved mangsit:) heller ikke så dumt.

det skader oss i allefall ikke...

Vi var en tur på Gili air i dag, deilig med en fri dag, og sol.

det er ikke dumt det heller, det anbefales på det sterkeste;)

på bildet er båten vi kom oss ut med og lombok i bakgrunnen

Mygg, lopper, maur, store edderkopper og campingliv...

overskriften oppsumerer vel det aller meste. vi stjeler litt internett fra nabo hotellet, hysj...
synes i grunn det er ganske så greit...
vel altså så bor vi rett ved stranden i bungalower, og her er det et rikt dyreliv, for noen dager siden da vi skulle legge oss oppdaget Anja en STOR edderkopp i senga si, og da snakker vi STOR edderkopp, dette var ikke noen pinglete edderkopp. og siden vi var litt redde for at det også kunne være farlig, ble det enda mer krise..eller det var vel egentlig krise uansett.
Jeg tror nok naboen syntes vi var helt merkelige, siden det sto to ganske så fortvila jenter på trappa i mørket og bærte seg pga en edderkopp, men jeg tror de fleste ville gjort det hvis de hadde sett størelesen på dette beiste, det var i grunn ikke særlig gøy. Naboen reddet denne natte søvnen, med å rett og slett drepe den med mine sandaler, så da var det gjort. men vi var litt skremt etterpå, så det ble en grundig skjekk av rommet, som nå også blir gjort HVER dag. og jeg har hengt opp mitt eget myggnett innenfor det allerede eksisterende myggnettet, så det ser riktig så koselig og litt merkelig ut kanskje, men det funker:) Anja lurte forresten om jeg hadde gått i speideren etter at jeg hadde hengt opp nette så fint, men neida, det har jeg altså ikke;)
Ellers så var Beate en god moralsk støtte den kvelden;)

ellers så er alt på topp og vi koser oss kjempe masse. Vi har fått noen møter på noen offentlige kontorer til uka og håper at vi endelig kan komme i gang med ting da. Blir litt stressa av å ikke få gjort noe, men til uka skjer det, tror vi... ....

skal prøve å legge ut noen bilder nå... lover ingenting...men jeg prøver, så lenge man kan stjele nett av nabo hotellet, kan alt være mulig;)

Lombok

Naa er vi altsaa endelig her. Vi kom til mataram paa sondag kveld og ble mott av vaare to tolker paa flyplassen og fikk snakket litt med de, de virker veldig greie, men til tider kanskje litt for ivrige til aa fikse opp i ting, men det gaar seg sikkert til;) Saa paa mandag fikk vi jobbet litt med de og motte noen professorer ved universitetet i mataram som skal hjelpe oss med forskningstilatelsen og det var ogsaa disse som skulle arrangere seminar for oss. Dette seminaret skulle vert paa tirsdag, men ettersom WWF maatte avlyse, ble det avtalt at seminaret blir neste mandag, altsaa blir vi enda en uke etter skjema, men vi har jo alltids noen smaa ting vi kan fikse med og se oss litt rundt. Vi ble ogsaa enig om en saan nesten plan for hvilket steder vi vil besoke, saa det blir en fin rundtur rundt paa oya etter hvert:) Naa bor vi ved Mangsit paa et koselig hotel, med bungalower ved stranden og utedors bad, noen synes dette er mer eksotisk en andre, men det funkerer for all del helt greit. vi blir her frem til sondag og skal nok prove aa faa jobbet litt her og kanskje ta oss en dagstur til en av gilli oyene for vi reiser inn til mataram igjen paa sondag. Paa tirsdagen er planen at vi skal gjore vaart forste intervju, det blir spennende aa se hvordan det gaar, men gleder oss til aa komme i gang.

Ellers er alt paa topp og koser oss masse paa denne veldig rolige plassen og saa har vi funnet grov brod, vi ble sett litt rart paa paa resturanten i stad. det er vel ikke hverdag de ser fem jenter saa begeistret for et grovt brod..hehe. Saa naa blir det brod til frokost og lunsj:D

Ellers saa er det vel ikke mange som kan skryte av aa ha feiret bursdag paa Bali og Lombok:) takk for alle gratulasjoner:)

ha det bra saa lenge:)

Bali:)

Ja, da har vi kommet oss til Bali. Veldig deilig med noen dagers ferie, borte fra den Indonesia vi har laert oss aa kjenne. Her er vi omringet av turister paa alle kanter. Det er nesten som en liten scandinavisk koloni...:) masse svensker er det i allefall. Vi er paa kuta beach og nyter synet av sjoen etter fire uker uten aa se noe til den. Var veldig delig med et bad i sjoen, men det ble med en dag paa stranda, ettersom de fleste av oss inkludert meg selv har blitt litt solbrent, men det horer jo med;) og det er i grunn mer enn nok med 3-4 dager her, man blir fort lei av alt mase...
I kveld blir det middag paa Hard Rock Cafe, for vi skilles for en god stund i morra. 5 reiser til Flores og 5 reiser til Lombok.
Vi skulle i utgangspunktet tatt baat til Lombok i morra, men pga advarsel om hoye bolger og ferjer som kanskje ikke gaar, valgte vi i dag aa skaffe oss flybilletter, det er en flytid paa 30 min, saa spesielt langt er det ikke og det er jeg glad for;)

Haaper det staar bra til med alle hjemme. Hilsen en som gleder seg til aa komme i gang med feltarbeidet:)

Hva skjer?

Nå ser det endelig ut som vi er klare for å reise videre, etter mye om og menn på fredag om at visumet skulle ta en uke å forlenge. For så å ombestemme seg etter en liten samtale med vår veileder Stein, for at de kunne kanskje klare det til onsdag, men bare kanskje med et litt merkelig smil om munnen (dette var på det internasjonale kontoret på universitetet). Her er det snakk om å ha penger for å få fortgang på ting.

Så i går kom beskjeden at vi får passene våre tilbake i dag, og forhåpenligvis har vi visum ut mars da. Akkurat slik at vi slipper å styre noe mer med det før vi kommer tilbake til Jakarta etter asia turen vår (bangkok, kambodsja og kuala lumpur)
så i morgen reiser vi til Bali, og blir der enten til lørdag eller søndag. (det gjenstår å se hvor jeg får feiret bursdagen min, Bali eller Lombok, ingen av delene høres dumt ut)
Så blir det altså Lombok i en fem ukers tid, hvor vi skal intervjue lokale, folk på offentlige kontorer og snakke med WWF (håper vi). Vi har vel endret litt kurs etter at vi kom hit, så vår problemstilling er: What impacts do local communities and the management have on the environment?
det blir veldig spennende å se hva vi kan få til. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med dette. Vi har fått tildelt to tolker, vi er to grupper som skal dele på dem, og gleder oss til å møte dem i begynnelsen av neste uke og vi har også fått vite at vi skal ha en seminar på tirsdag.

Jeg vet ikke helt hvordan internett forbindelsen blir på Lombok, men skal prøve så godt jeg kan å oppdatere...

Pizzafest med ambassadøren

Selve tittelen sier vel det meste. Men vi hadde

altså pizzafest med ambassadøren i går (fredag)

Vår veileder, Stein hadde innvitert han med familie til det norske hus. Det var veldig koselig og her er bilde av alle sammen.

I tillegg til oss 10 jentene var det tre økonomistudenter som tar et semester her nede, de er også tilknyttet uia.

Etter at ambassadøren hadde gått koste vi oss ute i hagen på det norske hus:)

Ellers har det ikke skjedd så mye i det siste. Vi har brukt dagene med å jobbe med oppgaven, prøve å skaffe oss nytt visum og gjort oss ferdig med forelesningene ved universitetet. Passene våre er levert til det internasjonale kontoret som skal fikse forlengelse av visumet, men vi ble vel litt sjokkert når de sa dette kunne ta opp til en uke, for et stempel i passet... så endret de litt på det og sa at kanskje onsdag, dette var da i går. Så nå må vi bare vente å se, men håper og regner med at vi kan reise fra Yogia på torsdag. Da reiser vi med fly til Bali og blir muligens der noen dager før vi tar båt over til Lombok hvor vi skal gjøre feltarbeidet:) kjenner jeg begynner å bli klar for det nå.

Her er hovedbygget på universitetet...

Trenger du mat? (jeg har ikke testet det ut)

Soloppgang og vulkan? hvor ble det av?

Ja, vi hadde altså bestemt oss for å ta turen for å se på den aktive vulkanen Merapi, som ligger et stykke utenfor Yogia. Vi hadde bestilt oss tur med noen som arragerer slike turer. Og skulle ta klatere opp på fjellet ved siden av Merapi, vi skulle begynne kl ett om natta og se soloppgang når vi kom opp for så å gå ned igjen. I yogia hadde det regnet hele dagen, så vi var alle litt skeptiske til turen, men fikk beskjed om at det IKKE hadde regnet noe oppe ved vulkanen, så vi besteme oss derfor for å ta turen likevel. Dette var da natt til søndag.





Så lørdag kveld startet turen, i starten gikk det veldig fint, eller det gikk bedre og bedre for alle etter hvert som vi begynte på stigningen oppover. Det var t.o.m stjerneklart, så humøret og motivasjonen var på topp. Så kom regnet. Da vi hadde kommet oss forbi topp nr 2, regnet det en god del, og da sank i allefall min motivasjon ganske mye, og det ble mer og mer tåkete. Da vi omsider kom oss på toppen, skjønte vel de fleste av oss at vi hverken skulle få noe soloppgang eller en vulkan utsikt. Og på toppen ble vi stående i regnet og fryse i over en time for å vente på at det skulle bli lyst.
Det var en skuffet gjeng som måtte innse at turen ikke hadde levd helt opp til forventingene. Og det var vanskelig å mottivere seg for at vi skulle ta turen ned med føtter som verket. Men mest av alt ville vi alle få varmen igjen, så det var veldig greit å bare gå nedover.


På veien ned fikk vi etter hvert se hvor vi hadde gått, og det er helt utrolig at vi i det hele tatt hadde klart å klatre opp der. Nå var det i tillegg vått når vi gikk nedover, så det skulle ikke mye til for å skli, og med bratte skrenter på begge kanter, gjaldt det å være forsiktig.





Stien??

Vi fikk også etter hvert en fin utsikt (vel den var sikkert kjempe flott for de som ikke har høydeskrekk) og når vi begynte å nærme oss de siste 3km på veien ned fikk vi se noen lekene apekatter i trærne over oss, det var vel i grunn det som ble høydepunktet på hele turen, det var godt det var noe i allefall...
Endelig nede, var det et ubeskrivelig følelse, jeg tror jeg aldri har vært så sliten, ikke bare at man hadde vondt i beina, men vi hadde i tillegg ikke sovet hele natta. Vi slet vel alle litt med å stå på beina etterpå.
Men mer eller mindre klarte vi alle å komme oss ned uten de store skadene, det er ikke verst bare det.

I ettertid kan vi sikkert bare le av det hele, men det er temelig surt å dra på en slik tur og ikke få noe igjen for det, men på det postive siden fikk vi oss en skikkelig trenningsøkt, det kjennes i allefall sånn ut akkurat nå...

Skolehverdagen er full av utfordringer...

Dagen starter med at vi tar den lokale bussen til skolen. På veien ned til bussen møter vi på mange koselige mennesker som sier hello og sier going to school, going to school. Riktig så koselig. Så i gaten med alle hotellene og resturantene er vi blitt riktig så kjent for at vi er studenter og kommer fra norge. Når vi kommer oss ned til hovedveien, står det en person som venter på å ta oss over veien og stopper bussen for oss, og sørger for at alle vet hvor vi skal;) Bussen er et helt greit fremkomstmiddel, så lenge vi passer godt på tingene våre.
Så er det skoleveien fra bussen og til skolen da, der skal man passe på hvor man plasere beina, det fikk jeg smertelig erfare i går, men det går fint altså. Hadde bare et lite, ikke så koselig møte med bakken...

Så er det forelesning med varierende kvalitet. vi har hatt komishow (en foreleser helt i sin egen verden, blir fort ganske morsomt) , mumlende forelesere og noen som ikke er så fryktelig flinke i engelsk, men ellers er alt helt på topp.

Etter noen timer nede på det norske hus, som ikke ligger så langt fra der vi har forelesning, er det en liten buss tur hjem. Som merkelig nok tar noe lengere tid hjem enn til skolen. Dette fordi busssjåføren finner det for godt og ta seg en pause etter noen minutters kjøring etter at vi har kommet oss på, for å slippe på en gjeng gutter som spiller gitar, trommer og diverse, og ja, de prøver å synge, men det er i grunn ikke så vakkert, men det blir en kulturell busstur. Det er kanskje i det meste laget at dette skjer hver dag...

Slik er det å være Norsk student i Yogyakarta:)

Bilder;)

endelig fikk jeg til å legge ut noen bilder...

Den internasjonale mannen utenfor det ene tempelet vi besøkte.


Beate og meg ved hindu tempelet

Hindu tempelet

vi var på tur i en landsby;)

meg uten for det store buddhistiske tempelet..

vi tar på buddha

trafikken...