Kuala Lumpur, Anja og Birgitte på sightseeing i storbyen

Som tittelen tilsier lover det ikke bra. Ingen av oss er spesielt flink til å lese kart, ingen av oss har i grunn klart oss særlig godt alene på denne turen i allefall ikke med engang uten Belta ved vår side (som har vært savnet de siste dagene) Og med Belta værende igjen i Kambodsja fordi Kjetil desverre ble liggende på sykehus en dag ( det går bra med han nå og de er på vei til kuala lumpur og vi gleder oss til å se de igjen)

Det hele startet da vi annkom flyplassen, dette skulle vi klare. Vi kom oss omsider i en taxi som hadde GPS, men når GPS forteller noe helt annet blir det ikke lett, men etter litt rot så kom vi til slutt frem til hotellet. Som er kjempe fint, men der ventet litt mer rot for det vi ikke visste, men vet nå var at Belta (som er betate altså) hadde satt Anja sitt navn på det ene rommet, men alt ordent seg til slutt.
På rommet har vi fint bad, gode senger med dyne (tre mnd siden sist) air con, tv som slår seg på med engang vi putter i nøkkelkortet for å få strøm, kjøleskap og klesskap og to litt ubruklige stoler (ubruklige fordi de bare står der og egentlig ikke kan bli brukt til stort, rommet er ikke så stort) Hotellet har for øvrig 10 etasjer, hvis noen skulle lure på dette og har en veldig hyggelig direktør ;)

Så første morsome historie, den startet i hotellets heis. For å ta det helt fra starten, vi skulle ned å ha oss lunsj og i heisen møtte vi to asiater (muliggens indiske). Han ene virket hyggelig og spurte hvor vi kom fra og hvor lenge vi skulle være her, de helt vanlige spørsmålene. Da vi kom ut av heisen nede spurte han plutselig om vi var gift eller hadde kjærester, jeg skulle selvsag t sagt at vi hadde det, for så kom det mest sjokkerende spørsmålet jeg har hørt på hele denne turen, hvilket rom bor dere på og kan jeg komme? Vi to sto der som to spørsmålstegn og måtte bare le. Vi kommer ennå ikke over hvor brått det spørsmålet kom. For deres opplysning ble mannen veldig lett avslått og han fikk ikke vite hvilket rom vi bodde på....

Dagens andre morsome historie, i allefall for oss rote koppene. Vi skulle etter hvert teste litt ut hva som lå i nærheten av oss og hvor vi var osv... Anja trodde hun hadde funnet ut hvor på kartet vi bodde, og vi tok utgangspunkt for dette. Vi rotet litt, men bestemte oss for å ta railwayen (som undergrunnen i London, bare over byen i stede for under) dette gikk i grunn greit, og vi følte oss veldig flinke. Men så kom problemet, hvor er vi nå og hvor skal vi. Det ble noen spørre runder før vi endte opp på central marked og jeg fikk prøvd ut verdens mest fancy hull i bakken toalett, man kunne til å med flushe, helt faisntert av den doen. Nok om det, det ble en kjap tur innom før vi fant oss en frisør. Planen var nemlig at jeg skulle klippe meg, men bare litt. Må si jeg var litt skeptisk, men vi fikk litt av en frisør time begge to. Det var massage mens de vasket håret, og det var opp til tre stykker om gangen som styrte, og det var sikkert tre runder med føning av håret og så klipp da, til den rette summen av ca 100 kr. Ikke verst! Denne historien slutter med at vi tok en taxi tilbake til hotellet, ikke mer railway på oss.

I dag (lørdag) bestemte vi oss for at nå skulle vi på shopping, og ble enig om et sted vi skulle prøve, dette er virkelig shopping mekka, og kjøpesentrene ligger tett. Og nok en gang skulle vi prøve oss på railwayen, denne gangen har vi merket av på kartet hvor vi egentlig befinner oss, dette er nemlig ikke der Anja trodde vi var (skal ikke si jeg er så mye bedre selv, har ikke peiling). Så med litt bedre utgangspunkt satte vi turen for stasjonen, og denne gangen gikk det strålende bra. Veldig fornøyd. Så vel fremme var det bare å velge og vrake i butikker. Og det var mer enn engang vi gikk oss litt bort inne i de enorme sentrene, vi hadde ikke sjangs til å rekke gjennom halvparten. Men vi fikk shoppet, i allefall jeg... det ble en kjole, en lang topp, skjørt, smykker, og en tynn cardigen. Egentlig alt for mye, men sånn er det når man er kjempe lei av alle klærna man har i sekken. Men nå er i allefall bursdagspengene brukt opp;) Vi fant også noen fantastiske antrekk som ble offer for en god latter i løpet av rundene på kjøpestentert, blant annet en flott jakke med leopard mønster, jakke med pels, kjole med pels, en liten gulltopp, en sølvveske, vinter jakker og alt mulig andre slags stygge ting.
Vel tilbake på hotellet ble det dramatik, doen bestemte seg for å spytte ut en stor mengde med vann, og det hele ble lettere kaotisk. Og hjelp lot vente på seg, det føltes ut som en evighet, men så kom de å stengte igjen, så det ikke fløyt vann overalt, og vi kunne puste lettet ut. I ettertid så tror jeg Anja ikke ønsker å prøve å fikse doen selv... eller hva?

Vi skal avslutte turen med middag på hard rock cafe, enten i dag eller i morra, så er det klart for jakarta på mandag og hjemreise natt til onsdag.

Så fornøyd blir Anja når hun har fått seg en hårklipp

Og så fornøyd ble jeg....

Dere ser kanskje ikke den store forandringen, men jeg merker det...

Anja prøver å unngå vann over hele badet, mens vi venter på hjelp...