En fantastisk uke på Flores!

Det har blitt en stund siden sist...
Den siste uken har vi tilbrakt på øye Flores.
Skal ta dette helt fra begynnelsen, så ingen føler at det har gått glipp av noe som hels ettersom jeg ikke har hatt tilgang på internett på en uke.
Lørdagen reiste vi til Ende, flores via Bali. Denne turen gikk fint, med kun litt forsinkelser. Vel fremme i Ende, møter oss en liten flyplass hvor bagasje utleveringen kun er en liten disk for det blir kamp om plassen for å få bagasjen sin. Etter litt dytting så har vi alle tre fått hver vår bagasje, da er det bare å finne noen som kan kjøre oss til Moni. Dette viser seg og ikke blir noe som helst problem. Vi henger oss på et tysk par og får en felles bil til en ok pris. Turen tar ca to timer, noe mindere og.
Vi ankommer Moni og etter litt om og menn får vi sjåføren til å kjøre oss til Palm bungalows som tilhører robert. Dette var en anbefaling fra de andre jentene. og vi synes det i grunn var veldig greit å følge deres anbefalinger.
Vel på plass begynte ting å lysne for oss for der møtte vi den fantastiske Gregorius. Han kunne kjøre oss til en resturant så vi fikk oss litt mat etter en svært lang dag, og i tillegg kunne han kjøre oss til kelimutu.
så klokken 04.00 dagen etter, dro vi på ferden opp til de tre innsjøene på kelimutu. Vi fikk t.o.m med oss soloppgang. Det er ikke verst, etter vår tidligere uflaks med slike turer. Det var en magisk stemning oppe på toppen med utsikt over insjøene som stadig skifter farge. Den ene var turkis aktig, den andre litt ubestemlig farge, i grunn litt vanskelig å si hva det skulle være, og den tredje var litt brun aktig og i grunn litt kjip i forhold til de to andre, men flott likevel.
Resten av den dagen gikk med til å slappe av og lade opp til en lang biltur dagen etter.

Vi fikk nemlig Gregorius til å kjøre oss over to dager. første delen av turen gikk fra Moni til Bajawa hvor vi kun overnattet en natt og besøkte et hot spring. Veldig spesielt, med kjempe varmt vann som visstnok kom fra vulkanen.
Tidlig nesten morgen var det videre til Labuan Bajo, denne turen tok 10 timer og det ble litt stopp på veien for tisse pauser og bilde pauser.

Når vi ankom Labuan Bajo hadde Gregorius også fikset to dagersbåt tur for oss. Men først ble det en orienteringsdag og lese dag. Veldig deilig å slippe å kjøre bil.
Torsdag morgen bar det ned på havna for å dra på båttur. Der ble vi møtt av kapteinen, kokken og altmulig mannen (han vasket stadig vekk) Så bar det av sted, først med kurs for Rinka, som er en del av komodo nasjonalpark, hvor de mye omtalte Komodo dragons holder til. Nervene var i høyspent når vi ankom øya, etter flere skrekk historier fra andre turister dagen før. Disse dyrene er nemlig ikke å spøke med. De er kjøttetere og kan lukte ting på 8km avstand. og de kan blir opp til 3 og en halv meter. De er rett og slett som en kjempe diger øgle, bare mye mye ekklere. Jeg synes i grunn det hele var ganske skummelt, og i tilegg kan de lukte blod. så hvis du har en kutt på beine, kan du ha et problem. Men vi kom oss levende ut av det, kanskje de ikke var så sultene denne dagen?
Turen gikk deretter videre etter en fantastisk god lunsj. Merkelig hvor mange fasiliteter denne båten hadde, vi ble stadig overasket. Det ene etter det andre dukket opp. Etter en liten runde i vannet, dukket plutselig en bøtte med fersk vann opp, skal dere dusje spurte de oss. ja, klart det, båten hadde dusj den. en bøtte med en mindre bøtte til å skylde over seg fersk vann. ikke verst, vi var imponert.

Natten ble tilbrakt på dekk under nesten åpen himmel... Rett ved øya med masse flaggermus. STORE flaggermus. Det var veldig spennende å sitte å se på de store flagermusene, som så ut som fulger fly over oss og inn til øya for å finne seg mat.
Vi våknet opp til en nydelig soloppgang, og etter frokost bar det til komodo for å se mere komodo dragons, disse var enda større enn på rinka, men stemningen var ikke så nervøst som dagen før. Selv om vi visste at det noen dager før vi var der at en mann hadde blitt drept av en disse store dyrene.
Resten av dagen ble også brukt til å se på manta (store rokker) vi så en del fra båten, men da vi selv kom oss ut i vannet, var de forsvunnet, men det var en del finne fikser der om ikke annet. noen var mer skuffet over dette enn andre. Jeg selv synes det i grunn var like greit at vi ikke skulle bade med disse store rokkene.
Etter hvert bar det tilbake til fastlandet igjen, etter to dagers båttur.

Lørdag var det meningen at vi skulle fly fra Labuan Bajo til Bali og deretter videre til Jakarta. vi reiste til flyplassen i god tid, og var veldig klarer for Jakarta med shopping, interentt og gode senger, men neida... det skulle vise seg at det ikke lot seg gjøre denne dagen. Flyet var kanserlert, eller skulle det egentlig kommet noe fly i det hele tatt. Dette er heller uvisst. Det var uansett ingen mulighet for å komme seg til Bali eller jakarta denne dagen, det var fullt på de to flyene som etter hvert tok av uten oss. Vi var en gjeng på rundt 9 stk som var like frustert, hva gjør vi nå. Det kunne kanskje være en mulighet for et fly på mandag, men dette var veldig kanskje. Og gutta bak skranken var ikke spesielt villig til å hjelpe til med noe som helst. vi fikk i allefall erfare hvordan byråkratiet i indonesia fungerer.

Etter noen timer med stress og tanker om båt, som skulle ta oss 50 timer osv..bare for at vi skulle ha en sjangs for å rekke flyet til bangkok på mandag. Men til slutt fikset alt seg til slutt. vi fikk billetter til dagen etter, søndag. Fantastisk! for en herlig følelse. men likevel var det ingen av oss som turte helt å stole på det hele. Så søndag bar det igjen til flyplasse, vi prøver igjen. Etter venting og venting fikk vi sjekket inn og da flyet kom og tok av, var det tre veldig fornøyde jenter om bord på flyet. Vel i Bali skaffet vi oss billetter videre til Jakarta. og her sitter vi nå.
I morra går turen videre til Bangkok og påskeferien venter. og vi gleder oss til Salt sild og knott (eller hva anja) altså kjæresten til Beate(belta) kommer og har med seg godterier til oss, og sånn som vi gleder oss til det og frokost buffe nå.

Ha det fint så lenge...