Ting skjer og det gaar fremover:)

Ja, naa er vi igjen paa en litt mer sivilisert plass. nemlig helt i sor lombok paa kuta. Forst maa jeg bare si at det er utrolig fint her, saa hvis noen har planer om en tur til Indonesia, er dette virkelig plassen og reise til. Flotte strender med deilig klart vann og hvit sand. Det er ikke dumt i allefall og det kjennes slettes ikke vondt ut og her skal vi vere i en uke:)

Nok om denne fine plassen, vi har altsaa reist rundt litt. Forst var vi tre dager i senaru, der hadde vi verken mobil dekning eller internett. og vi hadde heller ingen dusj og speil kunne vi dromme lenge etter, men saa utrlolig flott det var der oppe i fjellene og deilig temperatur. De stakkars tolkene vaare syntes det ble litt for kaldt og jeg maatte laane bort flis jakka mi til Oki. Det var egentlig som en veldig fin norsk sommer der oppe. Der fikk vi snakket med lokale i en traditional village som laa ved siden av trakking senteret til Rinjai nasjonalpark, vi snakket ogsaa med de som jobbet paa senteret og med en del lokale i gaten som jobbet som guider opp til Rinjani. I senaru var de avhenige av turistene, saa i lav sesongen naar parken er stengt hadde de fleste i landsbyen ingen jobb.

videre reiste vi til undersiden av Rinjani, der juruk manis waterfall ligger. Vi bestemte oss for aa bo i byen Tetebatu for der var det noen greie hoteller og vi var i grunn lei av homstays. Vi smilte fra ore til ore naa vi saa det hotell rommet og kunne overhode ikke klage paa den standarden. i tillegg hadde vi nesten hele hotellet for oss selv. Det mest morsome her var vel de meget orginale typene som jobbet paa hotellet. vi hadde en fyr som jeg ikke er sikker paa hva egentlig drev med, men han skulle ha oss til aa bruke bilen til vennen hans naar vi skulle reise til kuta, men da vi maate fortelle at vaar venn (tolken vaar Adi) hadde fikset bil til oss, han ble meget skuffet og maste paa oss i flere dager: if your friend not coming with the car, you go with my friend?yes?
saa hadde vi garnteren som hadde det med aa jage bort hundene for oss og snakket til oss paa indonesisk og tro at vi skjonte alt han sa. Jeg har laert meg noen ord, men saa mye kan jeg ikke. jeg bare smilte og tok tommlene opp, og mannen var fornoyd med det han.
saa var det sikkerthetsvakten da, han fantes overhode ikke skummel og var foroverig han som fulgte oss til fossen. han gikk rundt om kvelden med en STOR lommelykt og tok jobben sin veldig seriost, og passet selvsagt godt paa oss:)
I tetebatu ble det mange intervjuer, og det var veldig spennende og veldig bra aa faa snakket med mange, i tillegg snakket vi med skogvokter som vi motte paa helt tilfeldig. Kjempe bra for oppgaven;)

vi har altsaa vert inne i nasjonalparken og i regnskogen og sett paa en utrolig fin foss, selv vi ble imponert over den. det var veldig eksotisk;) Adi og vennen hans ble meget slitene etter enn 5 timer lang ga tur, hehe.
ellers hadde vi i tetebatu en kompis i hunden boris, som passet godt paa oss, den var veldig fin:) saa hadde vi enn saan ca 10 frosker paa besok paa badet eller paa rommet i lopet av de dagene vi var der. paa naa verende tidspunk kan jeg fortsatt ikke fatte helt hvordan de kom seg inn, men jeg gaar ut fra at de kom seg under sprekken paa dora eller noe saant, men det ble altsaa noen kvelder med froske jakt, hehe. men det er jo ikke det verste aa ha paa rommet, det er mye verre med edderkopper. De kan bare holde seg unna.
Vi har forovrig kommet med konklusjonen at jeg og Anja tiltrekker oss en mengde dyr, siden det er bare vaart rom som faar besok av dyr. Vi har hatt utallige maur invasjoner (hadde en i dag tidlig og, alt for tidlig og) , edderkopper i mange slags storrelser (og da blir det lettere panikk i leieren) og frosker. naa er jeg spent paa hva vi faar besok av her paa kuta. (jeg lover aa holde dere oppdatert paa den fronten) og ja vi hadde forresten en kakkerlakk i yogya, men det er saa lenge siden.

Ellers har pcen min streiket fullstendig, og er ikke lenger brukbar. jeg er ingen data ekspert og har ikke peil paa hvorfor den oppforer seg paa denne maaten, men det er overhode ikke frisk om dagen, saa det er bare aa beklage at det nok ikke blir noen bilder paa bloggen for jeg kommer hjem til norge i april.

jeg har heller ikke telefon forbindelse her paa Kuta, saa dere som skal ha tak i meg faar holde dere til facebook og mail eller kommentarer paa bloggen er ogsaa altid hyggelig:)

Jeg vil ogsaa takke dere som har satt inn penger paa kontoen min til prosjektet til Adi (vaar tolk) , naa skal vi kjope masse leker, boker og klaer om noen uker. det er fortsatt mulig aa sette inn penger paa kontoen min, barna blir nok kjempe glade for alt jeg kan kjope for de pengene:):)

Naa skal jeg avslutt for denne gangen og haaper at dere ikke lenger snor bort hjemme:)

Hilsen en veldig fornoyd Birgitte paa kuta, Lombok