Skolehverdagen er full av utfordringer...

Dagen starter med at vi tar den lokale bussen til skolen. På veien ned til bussen møter vi på mange koselige mennesker som sier hello og sier going to school, going to school. Riktig så koselig. Så i gaten med alle hotellene og resturantene er vi blitt riktig så kjent for at vi er studenter og kommer fra norge. Når vi kommer oss ned til hovedveien, står det en person som venter på å ta oss over veien og stopper bussen for oss, og sørger for at alle vet hvor vi skal;) Bussen er et helt greit fremkomstmiddel, så lenge vi passer godt på tingene våre.
Så er det skoleveien fra bussen og til skolen da, der skal man passe på hvor man plasere beina, det fikk jeg smertelig erfare i går, men det går fint altså. Hadde bare et lite, ikke så koselig møte med bakken...

Så er det forelesning med varierende kvalitet. vi har hatt komishow (en foreleser helt i sin egen verden, blir fort ganske morsomt) , mumlende forelesere og noen som ikke er så fryktelig flinke i engelsk, men ellers er alt helt på topp.

Etter noen timer nede på det norske hus, som ikke ligger så langt fra der vi har forelesning, er det en liten buss tur hjem. Som merkelig nok tar noe lengere tid hjem enn til skolen. Dette fordi busssjåføren finner det for godt og ta seg en pause etter noen minutters kjøring etter at vi har kommet oss på, for å slippe på en gjeng gutter som spiller gitar, trommer og diverse, og ja, de prøver å synge, men det er i grunn ikke så vakkert, men det blir en kulturell busstur. Det er kanskje i det meste laget at dette skjer hver dag...

Slik er det å være Norsk student i Yogyakarta:)